Øvingslokalet

Vårt øvingslokale i Løkkeåsveien 2 er omtalt i lokalhistoriewiki.no, og følgende tekst er tatt derfra (uredigert):

Kommunelokalet, Løkkeåsveien 2, Sandvika, tidligere administra­sjons­bygg for Bærum kommune. Etter at formannskaps­loven ble vedtatt i 1837, leide Bærum lenge lokaler til sine politiske møter. I 1899 ble kommunelokalet i Løkkeåsveien bygd og tatt i bruk til administrasjon og politiske møter. Bygningen er oppført i dragestil etter tegninger av slottsarkitekt Hjalmar Welhaven. Bygget hadde herredsstyresal, formannskapssal og kontorer i 1. etasje, mens det var leiligheter i 2. og 3. etasje. I 1927 ble administrasjonen og den politiske virksomheten flyttet til det nye rådhuset. Deretter benyttet kommunen bygget til egne kontorer frem til politiet flyttet inn i 1935. Det var kontorer i 1. etasje og arrestlokaler i kjelleren. Politiet ble værende i bygningen frem til 1972. Bærum kommune eier fremdeles huset, der ulike kommunale kultur- og fritidstilbud driver sine aktiviteter. Tidligere lå det staller og utedoer i bakgården. Disse er nå revet.

Mer om Løkkeåsveien 2

I november 2006 var den røde tråd for månedens kulturminne Natur- og idretts­forvaltningens motto og visjon "Rik på opplevelser". Det gamle kommunehuset i Løkkeåsveien 2 var månedens kulturminne. Bærums første egne kommunehus ble tatt i bruk den 20. april 1899. Bygningen ble tegnet av slottsarkitekt Hjalmar Welhaven i nasjonal­romantisk dragestil. Det var en stil som oppsto på slutten av 1800-tallet og som hentet inspirasjon fra vikingtid og middelalder. Stilen gir assosiasjoner til stavkirker, stabbur og tømmerhus. Bygningen inneholdt opprinnelig kommunestyresal og formannskapssal i første etasje og leilighet i andre og tredje etasje. Stallene og utedoene som opprinnelig sto på gårdsplassen er revet. Bygningen fikk elektrisk lys 1906. I kjelleren finnes ennå varetekts­cellene fra den gang politiet holdt til i huset.

Behovet for et eget kommunelokale ble påpekt allerede et par år etter at formannskaps­loven ble vedtatt i 1837 og landet fikk folkestyre og stemmerett. De folkevalgte tilhørte eliten i samfunnet. Mellom 1846 og 1890 besto de av en prest, en baron, en forvalter, en seminar­bestyrer og 15 gårdbrukere. Før Bærum endelig fikk eget kommunehus, hadde de folkevalgte holdt til på Fornebo gård, Bærums Verk og i leide lokaler i Sandvika; fra slutten av 1860-årene i Erich Walles hus (ved Finstadgården i dag), og fra 1873 i Ringigården, som den gang var en trebygning i sveitserstil. Allerede etter få år var kommunehuset i Løkkeåsveien fra 1899 for lite, og i 1927 flyttet administrasjonen til Herredshuset (østre fløy i rådhuset), mens soren­skriveren flyttet inn i Løkkeåsveien 2. Bærum kommune hadde deretter kontorer i bygget til politiet flyttet inn ved årsskiftet 1934/35. I forbindelse med krigs­utbruddet måtte politiet flytte ut, men kom tilbake etter krigen, først som del av Oslo Politikammer, og fra 1. juli 1949 som det nyopprettede Asker og Bærum Politi­kammer. Etter at politiet flyttet ut i 1967, har huset hatt mange brukere; Heimevernet, Bærum Husflids­forening, Klubben Fritids­senter for utviklings­hemmede, Kultur­stasjonen og siden 2001 har avdeling Tilrettelagt fritid i Bærum kommune hatt kontorer der, og tilrettelagt for fritid­saktiviteter i huset og andre steder.

Litteratur: Andersen, Berit, Spor i landskapet, et riss av kulturhistorien i Akershus, 2006 Jacobsen, Jacob: Sandvika - i Bærum, 1979 Moe, Liv Frøysaa, Kulturminner i Sandvika, Rapport til kommunedelplan Sandvika, 2005 Myhre, Jan Eivind, Askers og Bærums historie, Bærum 1840-1980, 1982 Publisert: 29.08.2008 Sist endret: 15.01.2010 Forfatter: Liv Frøysaa Moe